mandag 5. desember 2011

Stor affeksjonsverdi

Er det ikke det vi kaller det, når vi vil beholde noe fordi det gir oss gode minner og assosiasjoner, selv om verdien målt i kroner og øre kanskje er minimal..??..

Her er skrivebordet som min morfar snekret engang, nå som pc-bord i stua vår:


Jeg er ingen interiør-dame, og det bærer bildene mine preg av, men pyttsann! :-)
Min morfar var ingen stor møbelsnekker heller, men dette skrivebordet minner meg mye om ham:
Solid og til å stole på!

Kan huske at det sto på soverommet til mormor og morfar på gården de bodde på da jeg var barn, da de flyttet derfra ble bordet med på flyttelasset, og da de var borte arvet min mor det.

Nå har jeg overtatt skrivebordet, og det står ikke "bortgjemt" hverken på et soverom eller i en kjeller, men har fått komme inn i stua! :-)

Ikke akkurat bygget for pc-bruk, men det funker fint!


Lampa er slett ikke så gammel, men synes den passa inn her likevel.. ;-)

Ha en fin mandagskveld alle sammen, og takk for kommentarer til jobbinnslaget mitt!  :-)

2 kommentarer:

  1. For et fantastisk flott skrivebord og minne. Sånt er jo utrolig koselig å ta vare på og ikke minst - ikke stue det bort! Herlig!

    SvarSlett
  2. Så utrolig heldig du er som har "arvet" et så flott og unikt skrivebord. Skjønner godt at du vil vise det frem:) Lampa tok seg godt ut!

    SvarSlett